Hun flytter stasjonsbygningen fra Tretten til Ljosanbotn, og gir den tomme bygningen nytt liv

ARKITEKTUR: Toget suser raskt forbi stasjonsbygningen på Tretten. Det stopper ikke lenger her på sin ferd langs Dovrebanen. Stasjonsbygningen, som er en fullt brukbar bygning, står der ensom, forlatt og forfaller. På Tretten er det heller ikke så mye annet den forlatte stasjonsbygningen kan brukes til.

Toget stopper derimot på Ljosanbotn stasjon langs Bergensbanen. Men, der er det ingen stasjonsbygning som kan gi ly og varme for ventende passasjerer. Er det mulig å demontere stasjonsbygningen på Tretten, flytte den og gi den nytt liv på Ljosanbotn stasjon?

– Ja, det er absolutt mulig, fastslår arkitekt Bine Bergan på bakgrunn av sitt prisbelønte masterprosjekt fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Les også: Hun utfordrer rive-syken i byggebransjen

200 000 tomme bygninger

Det står vel 200 000 tomme bygninger rundt omkring i vårt langstrakte land, ifølge Statistisk sentralbyrå. De befinner seg særlig i landlige strøk. Mange av de forlatte bygningene er fullt brukbare, og kan reddes fra å råtne, forfalle og rives.

Nyutdannet arkitekt Bine Bergan har i sitt masterprosjekt ved AHO tatt for seg stasjonsbygninger langs Dovrebanen.

Flere av stasjonsbygningene står i dag tomme. Selv om bygningene er fullt brukbare, er det ikke lenger behov for dem der de står.

Kan de få nytt liv ved å flytte dem til steder som har bruk for dem?

Les også: Hestehandel om vekst og vern i Sauda

Levert som byggesett

Bine Bergan har gjort grundige studier av hvordan stasjonsbygningene i sin tid ble konstruert og bygget i laftet tre. Bygningsdelene er laget som prefabrikerte elementer, og ble sendt med toget dit de skulle stå. Bygningene ble montert på stasjonen de skulle betjene.

– Bygningene ble i sin tid laget for å kunne flyttes. Mobilitet og demonterbarhet var en iboende del av konstruksjonslogikken, konstaterer Bine Bergan.

Hun viser gjennom diplomprosjektet hvordan bygningen kan demonteres igjen, og nummerer de enkelte delene i byggesettet slik at de kan flyttes og settes opp igjen på sin nye grunn.

Bergan viser hvordan bygningen kan åpnes innenfra ved å arbeide med laftens konstruktive system, og gi plass til nye rom og funksjoner uten å bryte med den opprinnelige strukturen.

Hun foreslår at stasjonsbygningen etter flytting skal brukes både som venterom for togreisende og overnattingssted for Den Norske Turistforening (DNT). Det har hun fått til ved å legge inn nye rom og løsninger i bygningsstrukturen.

Dermed blir stasjonsbygningen både bevart og oppgradert.

– Tenker du at dette vil være mulig å få til i praksis?

– Ja, jeg tror dette vil være realistisk å få til. Å flytte bygninger er ikke noe nytt, men en historisk del av norsk byggekultur, svarer Bergan. Hun har vært i dialog med Bane Nor underveis i diplomprosjektet, og vil ta kontakt for å presentere den ferdige masteroppgaven.

Les også: Statsråd Sigrun Aasland besøkte masterutstillingen på AHO

Hvordan vi designer for fremtiden

Bine Bergan har i prosjektet både vært opptatt av å redde tomme stasjonsbygninger, men også av hva vi kan lære av dette når vi designer for fremtiden.

– I stedet for å forstå bygninger som faste objekter, utforsker jeg hvordan nye bygg kan utformes for å være fleksible, lettere å tilpasse eller demontere, og dermed møte endringer i bruk og omgivelser over tid, fremholder hun.

Bergan vant pris for fremragende bruk av tre i arkitektur under utdelingen av AHO Works Awards for fremragende masterprosjekter i arkitektur.

Referanse:

Bergan, Bine (2025): Railway Stations on the Move. Masteroppgave. Institutt for Arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Vi vil gjerne høre hva du synes!

Send dine kommentarer og eventuelle spørsmål på e-post til kommunikasjon@aho.no.